#1 - Hvordan komme i gang

og en kort introduksjon om meg.

Hei.

Mitt navn er Fabian (22), jeg kommer fra Bergen og studerer økonomi ved handelshøyskolen BI og har en deltidsjobb som selger i en Telenorbutikk. Noen av dere kjenner meg, noen kjenner til meg, og kanskje det er noen av dere som ikke kjenner til meg i det hele tatt. Formålet mitt med dette nyhetsbrevet er uansett å dele det jeg har lært og videre kommer til å lære, med de som ønsker å lære. Jeg finner det dessuten svært lærerikt for meg selv å skrive innlegg som dette, noe jeg for det meste har gjort gjennom Twitter. Dette innlegget vil være ganske grunnleggende om hvordan man kan sette igang med sin sparing, og det er kanskje mye dere allerede er klar over. På dette fagfeltet kan man allikevel aldri bli utlært, og repetisjon skader ingen.

I de siste årene har interessen min for investering, sparing, økonomi, og finans generelt, eksplodert. Mye av interessen har nok kommet etter jeg startet å studere. Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig på spesielt da aksjer og finans, men har som sikkert veldig mange andre fått inntrykk av at det er “vanskelig”, “tidkrevende”, “risikabelt” og at man er garantert til å tape penger. Selv om alle disse tingene KAN stemme, så behøver det ikke å stemme. På skolen lærer man at risiko er knyttet til volatilitet (svingninger), en aksje som svinger mye, har per definisjon høyere risiko enn en aksje som svinger lite. Det er gjerne derfor man hører at kryptovaluta innebærer så ekstrem høy risiko, da det ikke er uvanlig med fall på 10, 20 eller til og med 50% på innen kort tid. Risiko er abstrakt, og det er vanskelig å måle, men som aksjeanalytiker i Nordnet, Roger Berntsen, sier til det kjedsommelige; “Risiko handle i realiteten om du vett ka du holde på me eller ei”. Og dette gjelder ikke bare i finans, dette gjelder alt annet i livet også. Det vil innebære betydelig høyere risiko for en som skal hoppe i fallskjerm, dersom personen aldri har gjort det før, i motsetning til en person som har gjort det i mange år. Det sier jo seg selv, men misforstå meg rett, er risikoen lik null bare fordi denne personen har hoppet tusen ganger før? Absolutt ikke. Det er derfor viktig å ha et forhold til risiko selv om det kan være vanskelig dersom du aldri har kjent ordentlig på det. Har man en portefølje er det mange risikofaktorer å ta hensyn til, men man kan snevre det ned til markedsrisiko og selskapsrisiko. Markedsrisikoen er den generelle risikoen i markedet, og er vanskelig å eliminere. Selskapsrisiko er risiko knyttet til det spesifikke selskapet og kan derimot gjøres noe med. “Ikke legg alle eggene i samme kurv”, er et kjent begrep som forklarer hvordan du kan redusere risikoen til porteføljen.

Å snakke om privat økonomi og sparing kan for mange oppleves som tabu, og kanskje litt ubehagelig. “Sparer hen i aksjer og fond? Jeg kan ikke noe om det, jeg må være dårlig med penger fordi jeg sparer bare på en sparekonto” - kan være tanker som man gjør seg opp når temaet blir brakt frem. Og jeg forstår dere, jeg personlig tar aldri opp disse temaene uten at jeg vet personen(e) er komfortabel med å snakke om det eller personen(e) tar det opp selv. Fordi jeg vet at det kan oppleves ubehagelig for mange. Men dette er ikke så vanskelig som det tilsynelatende skal være, men man må begynne og et lite dytt er det som skal å potensielt endre livene deres. Så hvordan skal en begynne? Vel, man må finne noe som passer for seg. Du må gjøre deg opp noen tanker på når du eventuelt vil trenge pengene du skal spare. Det er ikke gitt at aksjemarkedet går opp hvert år, som det har gjort i de siste årene. Det har vært flere år med negativ avkastning i aksjemarkedet og store fall fra tid til annen. Til og med flere år med nedgang, som under “Den store depresjonen” på 30-tallet og under finanskrisen på tidlig 2000-tallet. Så vil det være da lurt at du bare setter inn alle pengene du har i aksjemarkedet, med penger du vil trenge i nær fremtid, uten noe særlig forståelse av kreftene som driver markedet? Som du kanskje skjønner, er svaret enkelt og greit nei. Skal du for eksempel bruke penger til bolig om 1 år, hjelper det deg fint lite dersom det er et år med negativ avkastning og du kjøper på topp. Man kan jo selvfølgelig ha flaks og uflaks, men her ønsker vi ikke belage oss på flaks da det er svært lite bærekraftig på lang sikt, og sjeldent repetitivt. For det er nemmelig det det hele handler om, de lange linjene. Sparing og investering er ikke en sprint, det er et maraton. Og desto før man forstår det, desto bedre vil det være for deg og din økonomi.

Så nå når vi har fått et inntrykk av risiko, samtidig viktigheten av å være langsiktig, hva burde du gjøre? For 99% er svaret svært enkelt. Lag en bruker på Nordnet eller i banken din, sett opp en automatisk, månedlig sparing inn i et globalt indeksfond (Her), med de pengene du vet du klarer deg uten i nær fremtid. Denne strategien kalles “Dollar cost averaging” (DCA), og er kanskje den mest vanntette strategien der ute ettersom den systematisk eliminerer volatiliteten da du da automatisk kjøper på topp, på bunn og et sted midt i mellom. Å time markedet er vanskelig å svært få lykkes med dette. Av den grunn kom Ken Fisher med sitatet “Time In The Market Beats Timing The Market – Almost Always” (Ken Fisher). Det fine med DCA er at dersom markedene stiger, fortsetter du å sette inn avtalt beløp, men dersom det skulle falle usedvanlig mye og du har ekstra penger til gode, kan du gjøre et ekstra innskudd utenom det faste beløpet. I et globalt indeksfond får du eksponering mot de største selskapene i verden som Microsoft, Apple, Tesla og Google, samtidig får du også mindre selskap over hele verden (KLP Global Indeks). Et globalt indeksfond vil derfor automatisk fordele eggene i forskjellige kurver for deg, om vi trekker inn analogien fra tidligere. Tilgjengelig forskning viser også at indeksfond (nesten) alltid slår aktivt forvaltet fond over tid, nettopp på grunn av deres lave kostnader. Du trenger ikke å bruke så mye som en kalori på å lese om selskaper, eller følge med i hva som skjer i finansmarkedene. Indeksfond vil automatisk investere i verdens vinnere, og kutte ut taperne. Jeg vil skrive litt mer om de ulike fondstypene i et senere innlegg.

Under er det vedlagt to grafer, i den første grafen ser du hva som skjer dersom du putter NOK 100.000 i et globalt indeksfond med 7% forventet avkastning og lar det stå i 20 år. Her ser du konsekvensen av å være langsiktig i tankegangen. Lar du pengene stå urørt, ser du effekten av det som heter “renters rente”- effekten, noe som angivelig ble kalt "… The most powerful force in the universe…". Et innskudd på NOK 100.000 blir over 20 år over NOK 350.000, med en avkastning på over 250%. Modellen er selvfølgelig noe forenklet da jeg bare kjapt tastet det inn i Excel, og det er en rekke ting den ikke tar høyde for, som blant annet kostnaden av indeksfondet som på Nordnet ligger på 0,3-0,5% årlig. Inflasjon og skatt ved realisering av gevinsten er også faktorer som uteblir.

Figur 1

Men hva skjer dersom man har et startbeløp på NOK 100.000 og ved starten av hvert år skyter inn NOK 10.000? Med samme forutsettinger som i den første illustrasjonen, vil du da etter 20 år sitte igjen med i overkant av NOK 700.000. Dere tar sikkert poenget mitt, men dersom dere ønsker å leke dere selv med noen tall kan dere gå inn på denne linken: https://www.nordnet.no/no/tjenester/manedssparing .

(Compounding) He who understands it, earns it … he who doesn't … pays it” er også kjente ord og hjelper oss å faktisk forstå viktigheten av det å være langsiktig.

Figur 2

Men hvorfor kan du ikke bare spare pengene dine på en supersparekonto eller sparekonto, der er jo pengene sikre? 10.12.21 kom SSB med tall på inflasjon for Norge, og den totale konsumprisindeksen (KPI) var på 5,1% (E24). Det kombinert med et renteklima på dagens nivåer, taper du faktisk kjøpekraft for hver dag du lar pengene dine stå i banken. Investerer du pengene dine i aksjemarkedet, har du hvert fall muligheten til å i beholde kjøpekraften din og (veldig) gode odds til å øke den over tid.

Under er det vedlagt en graf fra ODIN-bloggen som viser renteinntekt for 1 million kroner på bankkonto (mørkeblå), mot renteinnekten som hadde vært nødvendig for å slå prisstigningen før skatt (lyseblå). Se figur 3.

Figur 3

Det er mange som misforstår hvorfor man skal spare og stiller spørsmåltegn til hvorfor de skal spare når de ikke sparer til noe spesielt. For meg er det å spare uten formål den beste sparingen. Å gi seg selv et økonomisk sikkerhetsnett for hva som måtte skje i fremtiden er en trygghet man ikke skal undervurdere. Fordi man vet faktisk ikke hva morgendagen bringer, i morgen, om et år eller ti. Kanskje du blir syk, kanskje du vil ta deg et år der du reiser og opplever ting, kanskje du vil pensjonere deg tidligere, eller kanskje du bare vil bygge deg opp en formue. Uansett hva det er så er sparing, spesielt langsiktig sparing i aksjer og fond, noe som kan gi deg et slikt sikkerhetsnett. Siden jeg har vært så hyppig på sitatene så må jeg nesten legge til en av favorittene da det er svært relevant for temaet; “Hope for the best, prepare for the worst”.

Hvis du har lest alt til nå, så applaus til deg. Jeg håper med disse brevene som sagt å lære andre det jeg har lært, og hjelpe å motivere deg til å komme i gang med sparing i aksjer og aksjefond. Begynner først ganske grunnleggende, og tenker kanskje ved neste brev å skrive litt om forskjellen på de forskjellige typer fond, som: rentefond, aktivt-, og passivt forvaltede fond, kostnader osv. før jeg gjerne går over til temaer som enkeltaksjer, krypto, nøkkeltall og annet relevant innhold.

*Disclaimer*
Jeg er på ingen måte en ekspert. Du må aldri gjøre investeringer basert på mine (eller andre sine for den slags skyld) meninger, synspunkt eller analyser alene. Du må alltid gjøre deg opp egne meninger, egne synspunkt, og gjøre egne analyser dersom du skal gjøre investeringer i enten fond, enkeltaksjer, krypto eller andre finansielle produkter tilknyttet risiko. Skygger du det andre gjør eller sier, er du garantert til å tape på sikt. Husk; Investering og sparing er et maraton, IKKE en sprint. Ta tiden til hjelp.

Podcast-tips:

- Pengepodden (Nordnet)

- Tid er penger med Peter Warren

- Aksjesladder

- Utbytte (DNB)